God morgen
Når jeg våkner om morgenen, er det første jeg gjør å lytte til pusten min. Det er som om den minner meg på at jeg har fått en ny dag, et nytt kapittel å fylle. Pusten er så enkel, men samtidig så hellig. Den er det første vi gjør når vi blir født, og det siste vi gjør før vi forlater denne verden. Likevel er det lett å glemme hvor mye kraft som ligger i den.

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men for meg har det ofte vært slik at når livet føles kaotisk, blir også pusten urolig. Når tankene løper, når bekymringene presser på, da blir pusten kort og rastløs. Som om den mister sin rytme. Og når jeg kjenner det, minner jeg meg selv på å vende tilbake. Trekke inn et dypere åndedrag, slippe det sakte ut, og kjenne at kroppen følger etter.

Det er som om hele universet stemmer seg inn på den rytmen når du gjør det. Som om du og alt som er større enn deg puster sammen, og at du aldri egentlig er alene.

Jeg liker å se for meg en innsjø når jeg tenker på pusten. Hvis vinden blåser for hardt på overflaten, blir vannet urolig, bølgene slår mot hverandre og du kan ikke se bunnen. Men når vinden legger seg, blir vannet stille, og da kan du se helt ned, klart og tydelig. Pusten er vinden som roer innsjøen i deg. Når du gir deg selv tid til å puste, blir det lettere å se klart, lettere å forstå hva som egentlig bor i hjertet ditt.

Mange ganger har jeg stått midt i stormen og kjent at jeg mister fotfeste. Kanskje har du opplevd det samme. Livet kan være så uforutsigbart, og vi kan møte ting vi aldri så komme. Men én ting jeg alltid vender tilbake til, er pusten. Den er min enkle påminnelse om at jeg er her, nå, og at jeg kan møte alt litt roligere.

Det er ikke slik at pusten fjerner problemene våre. Men den gir oss styrke til å se dem med andre øyne. Når du puster med hjertet, blir du ikke like fanget av frykt og uro. Du kan stå stødigere, og du kan høre den stille stemmen inni deg – den som alltid vet veien, selv når alt rundt deg er kaotisk.

Noen ganger tenker jeg at vi undervurderer de små tingene i livet. Vi tror vi må gjøre store endringer for å finne ro, for å finne svar, for å skape et bedre liv. Men ofte er det i det helt enkle at den største visdommen ligger. Som å stoppe opp og trekke pusten bevisst noen ganger i løpet av dagen. Som å kjenne hjertet slå, og vite at du er en del av noe mye større.

Jeg tror at når vi lever mer i pusten, lever vi mer i flyt med universet. Da slipper vi litt av kontrollen, og lar oss heller lede. For kontroll er egentlig bare en illusjon. Vi kan ikke styre alt som skjer, men vi kan styre hvordan vi møter det. Og pusten er nøkkelen til det.

Hvis du i dag føler uro, om du er redd eller stresset, så prøv dette: Lukk øynene, legg hånden på hjertet og pust dypt inn. Hold pusten litt, og slipp den rolig ut. Gjør det flere ganger. Kjenn hvordan skuldrene senker seg, hvordan hjertet roer seg. Kjenn at du er mer til stede i kroppen din. Når du gjør dette, åpner du et rom inni deg selv hvor du kan hvile, uansett hva som skjer utenfor.

Jeg vil også at du skal huske dette: Pusten din er ikke bare en fysisk ting. Den er energi. Den forbinder deg med alt som lever. Når du puster dypt og bevisst, sender du ut en vibrasjon som universet svarer på. Og jo mer du gjør det, jo mer vil du oppleve at ting rundt deg også faller mer på plass.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg tror at alt henger sammen. Og jeg tror at når du lever mer bevisst med pusten din, lever du også mer bevisst med deg selv. Da blir du bedre kjent med ditt eget indre landskap, og du blir mer åpen for de tegnene og mulighetene universet sender deg.

Så i dag, denne første dagen vi deler morgenord sammen, vil jeg invitere deg til å gjøre en liten øvelse. Når du har lest ferdig dette, legg bort telefonen eller skjermen. Sett deg ned i stillhet, og trekk pusten dypt ti ganger. Tell sakte til fire når du puster inn, hold litt, og tell sakte til seks når du puster ut. Gjør dette uten forventning, bare som en gave til deg selv.

Når du er ferdig, legg merke til hvordan du føler deg. Kanskje er du roligere. Kanskje kjenner du at tankene ikke haster like mye. Kanskje får du til og med en tanke eller en følelse du ikke hadde lagt merke til før.

Og vit at du kan vende tilbake til dette når som helst. Midt på dagen, før du legger deg, eller når du våkner. Det er ditt verktøy, alltid tilgjengelig.

Husk: Når du puster med hjertet, puster hele universet med deg. Og i det øyeblikket er du aldri alene.

Velkommen til en ny dag, i lys og kjærlighet.

Klem Lykke