Dagens Charms – Fakkelen i rosegull

I dag er det fakkelen i rosegull som dukker opp, den som gløder stille, men med en så tydelig tilstedeværelse at du merker den før du helt forstår hvorfor. Den sier ikke så mye, men den har likevel den følelsen av et lite nikk, som om den spør: Hei, husker du lyset ditt?

Fakkelen handler om kraften du bærer i deg, ikke den kraften som bråker, men den som holder deg gående også på de dagene hvor du føler deg litt tom. Den peker ikke på alt du burde gjort, den peker på at du fortsatt har en gnist som ikke har sluknet, selv om den kanskje har glødet litt lavt i det siste. Denne charmen minner deg på at du har mer lys enn du har gitt deg selv lov til å se, og at du faktisk kan bruke det, selv når du ikke kjenner deg helt klar.

Når du ser på den, kan du spørre deg selv: Hvor godt har jeg egentlig tatt vare på mitt eget lys i det siste? Har jeg latt andre ting komme først, mens min egen glød har blitt skrudd ned på laveste nivå? Hvor lenge har jeg holdt meg litt tilbake fordi det føltes tryggere enn å skinne? Kroppen merker sånt, og den sier ifra, på sitt eget vis.

Fakkelen bærer også med seg en melding om vekst. Ikke sånn plutselig åpenbaring over natta, men den typen vekst som skjer når du møter deg selv litt ærligere. Når du kjenner at du ikke kan leve på gamle mønstre lenger, og at du faktisk har et nytt steg å ta. Du vet innerst inne at du ikke kan gå inn i nye dager med samme gamle unnskyldninger. Du trenger noe som er ditt, noe som lyser for deg, ikke for alle andre.

Fakkelen i rosegull minner deg også på at du kan gi slipp litt mer. Ikke alt, ikke alltid, men akkurat nok til at lyset ditt får plass. Å bære alt alene kan høres sterkt ut i teorien, men det er sjelden særlig lurt i praksis. Noen ganger må du slippe nærmere det som faktisk gir deg varme, selv om det sitter litt langt inne.

Så spør fakkelen: Hva holder du igjen for? Hva prøver du egentlig å beskytte deg mot? Og er det du beskytter deg mot i det hele tatt relevant lenger, eller er det bare gamle mønstre som spiller på autopilot?

Denne charmen er ikke pynt. Den er et stille nikk om at lyset ditt fortsatt er der, at du fortsatt har noe som kan lede deg, også på dager hvor du kjenner deg litt lav. Den forteller deg at du kan begynne igjen, i ditt eget tempo, finne rytmen din, og bygge på det du faktisk vil. At du kan reise deg på nytt, uten å miste deg selv underveis.

Klem Ayla