Dagens Charms
I dag er det lotusblomsten som dukker opp, den blå. Den stille typen som ikke lager så mye vesen av seg, men som likevel har en slags tilstedeværelse som får deg til å stoppe opp et øyeblikk. Den henger der nesten som en liten hemmelighet, som om den vet noe du har glemt. Litt sånn: Pust nå, jeg venter.

Lotusen handler om å holde seg ren og klar midt i alt som skjer rundt deg. Ikke ved å trekke deg unna, men ved å stå der du står uten å la alt feste seg på innsiden. Den minner deg på at selv om vannet er litt grumsete noen dager, så kan du fortsatt løfte deg opp og over det. Du trenger ikke synke bare fordi ting rundt deg virker tungt.

Når du ser på den, kan du spørre deg selv: Hvor har jeg latt ting tynge meg mer enn nødvendig? Hvor i livet mitt har jeg holdt pusten litt for lenge? Hvor kunne jeg gitt meg selv litt mer rom, litt mer lys, litt mer stillhet, uten å være redd for at noen skal tro jeg trekker meg unna?

Lotusen bærer også et annet budskap, et du kanskje har trengt lenge: Du trenger ikke reagere på alt. Ikke svare, ikke forklare, ikke rydde opp i alt som flyter rundt deg. Du kan la ting passere uten at du tar det med deg hjem i kroppen. Det er ikke flukt, det er balanse.

Og ja, du har lov til å ta et steg tilbake uten å si unnskyld for det. Du har lov til å plassere deg selv litt høyere i vannet, nok til at du holder oversikten i stedet for å stå med vannet opp til halsen og late som alt er fint.

Når du bærer lotusblomsten, bærer du også en liten påminnelse om at du fortsatt kan vokse. At du ikke er ferdigformet, og at du ikke skal være det heller. At du kan åpne nye lag i deg selv når du gir deg selv litt fred, litt mellomrom, litt tid.

Så spør deg selv: Hvor i livet kunne jeg løftet meg litt opp og sett ting fra et roligere sted? Hvor har jeg glemt at jeg kan velge hva jeg slipper inn og hva jeg lar renne forbi?

Denne blå lotusblomsten er ikke pynt. Den er her for å minne deg om at du fortsatt har den indre styrken som holder deg flytende, selv når alt rundt deg drar deg ned. At du kan komme deg opp igjen, gang på gang, uten å miste deg selv.

Klem Ayla