Hei du fine sjel, dette er til deg som allerede kjenner det litt i kroppen når du tenker på jul
Det er rart hvordan noe som på papiret skal være varmt, stille og fylt av lys, kan kjennes helt motsatt for så mange. Jul er ikke bare forventninger, tradisjoner og glitter. For noen er det et savn som setter seg i brystet. For andre er det uro. Og for mange, kanskje flere enn vi tror, er det en tid som begynner å lugge allerede i november, lenge før lysene blir hengt opp i gatene.

De siste årene har satt spor. 2020 delte hverdagen vår i to – før og etter. Ting ble revet fra hverandre, noen bånd ble svakere, noen forsvant, og nye ting vokste fram som ikke alltid var gode. Familier som skled fra hverandre. Folk som ble stående alene uten å helt vite hvordan det skjedde. Et fellesskap som ble brutt opp, og mange som aldri helt fant veien tilbake.

Og så kommer julen, og plutselig står alt i sterkt lys. Det som er sårt blir litt mer synlig. Det som mangler blir litt tydeligere. Og det er lov. Det er lov å grue seg. Lov å kjenne på ambivalensen, og lov å se kalenderen nærme seg og tenke: Hvordan skal dette gå?

Det trenger ikke å være feil med deg fordi du ikke gleder deg. Det er ikke et tegn på at du er svak eller vanskelig. Det betyr bare at du er et menneske med erfaringer, minner, historier og hjerteslag som aldri har vært helt like noen andres.

Og hvis du kjenner at du blir alene i år, enten du har valgt det eller det ble sånn – så vil jeg at du skal vite noe helt enkelt: Du er ikke den eneste.

Jeg skal være alene denne julen selv. Det er et valg jeg har tatt, og et valg som gir mening for meg. Det betyr at jeg får rom til å være tilgjengelig for de som trenger meg. Til å holde plass, være et lite lys i en tid som kan være tung for mange. Og kanskje trenger jeg det like mye som dere gjør – en jul som er roligere, mykere, nærmere det som betyr noe.

Så hvis du er alene og kjenner at jula begynner å presse litt på – vit at du ikke står der uten noen i ryggen. Ikke på denne siden av skjermen. Jeg kommer til å være her. Og det kan hende at jeg dukker innom i jula, deler noe ekstra, lager noe fint for dere som kommer innom og trenger et sted som ikke forventer noe av dere. Et sted du kan være, bare være, uten at du må prestere eller smile eller holde fasaden.

Det er akkurat sånne rom som holder oss oppe når resten blir litt mye.

Så når du kjenner på grue seg -følelsen, prøv å legge en hånd på brystet og minne deg selv på at du faktisk får lov til å føle det sånn. Du får lov til å være sliten. Du får lov til å være alene uten at det betyr at du er forlatt. Du får lov til å være annerledes enn forventningene, uten å være feil.

Og kanskje kan denne julen, midt i alt det vanskelige. Kanskje tryggere, litt mykere. Litt mindre tung enn den pleier å være.

Jeg er her. Og du er ikke alene.

Klem Lykke