LYKKE DELER SINE TANKER FOR DAGEN
«Noen ganger er det modigste du kan gjøre, å bare la følelsen få være der – uten å forklare den, uten å pynte på den, bare la den puste til den slipper taket selv.»
Hei du fine leser som stikker innom
Noen dager er man tom, irritert, kanskje litt sår uten helt å vite hvorfor. Og vet du – det er helt greit. Det betyr ikke at du har gjort noe galt, eller at du mister taket. Det betyr bare at du kjenner etter. At kroppen og hodet prøver å si fra at noe trenger litt mer plass.
Vi lever i en tid der alt skal være positivt. Vi skal tenke lyst, snu alt til læring, finne meningen i det som butter. Men noen ganger er det ikke meningen å gjøre det bedre med en gang. Noen ganger er det meningen å bare være i det. Å være sur. Å være stille. Å la følelsen få lov til å eksistere uten at du dytter den vekk.
Å være sur er ikke farlig. Det er en naturlig del av det å være menneske. Det er kroppens måte å si “nå er det nok” på. Du trenger ikke være glad hele tiden for å være balansert. Du trenger ikke smile for å være sterk. Du trenger bare å være ærlig.
Når du holder følelsene dine inne, når du later som alt er fint, selv om du egentlig vil skrike, så sliter du ut noe i deg selv. Det bygger seg opp, litt etter litt. Derfor er det faktisk sunnere å slippe dem ut. Å si: “I dag er jeg sur, og det får være greit.” Ingen forklaring, ingen unnskyldning. Bare ærlighet.
Kanskje du trenger stillhet. Kanskje du trenger å gå en tur alene. Eller bare kjenne på det som er ubehagelig uten å prøve å fikse det. Det er en form for egenomsorg, det også. For følelser som får puste, mister kraften sin. De får løpe seg ferdig, og så slipper de taket av seg selv.
Vi må slutte å tro at ro betyr fravær av uro. Det er motsatt. Roen kommer når du lar alt få være der. Når du slutter å kjempe imot det som allerede er. Når du tør å være menneskelig – ikke perfekt.
Så, vær sur. Vær lei. Vær akkurat der du er. Det er ikke et steg bakover, det er et steg innover. Det er slik du finner ro, ærlig og uten pynt.
Lykke