Hei – du som ble ledet inn her nå

Noen perioder kjennes bare litt grå. Ikke fordi alt er feil, men fordi alt står stille. Dagene går, du gjør det du skal, men det er som om noe inni deg har sovnet litt. Den lille gløden som pleide å gjøre alt litt lettere, er blitt stille. Og kanskje har du nesten glemt hvordan den kjentes.

Men gnisten forsvinner aldri helt. Den bare ligger der og venter, under alt som har fått for mye plass – tanker, plikter, bekymringer og krav. Den trenger ikke store endringer for å våkne, bare litt varme og litt tid. Et lite pust fra deg som sier: nå er det min tur igjen.

Gnisten kommer ofte snikende tilbake i det stille. I et øyeblikk du ikke planla, i latteren som kommer fra ingen steder, i musikken du ikke har hørt på lenge. Det er som om hjertet husker noe hodet hadde glemt. Og det er da du merker at du fortsatt er her, fortsatt kjenner, fortsatt vil noe.

Ofte tror vi at vi må prestere for å føle oss levende. Men gnisten bor ikke i alt du får til. Den bor i alt du lar deg kjenne på. I små ting som får deg til å smile uten grunn. I det du gjør for din egen del, bare fordi det føles riktig.

Så i dag vil jeg minne deg på dette: du trenger ikke begynne helt på nytt. Du skal bare finne tilbake til det som allerede er ditt. Pust litt, kjenn etter, gi deg selv rom. Gnisten din er der fortsatt, og den venter på at du skal se den igjen.

Klem Lykke