LYKKE DELER SINE TANKER FOR DAGEN

Kaffe & tanker – Dagens motivasjon

Noen ganger oppstår et savn som ikke helt lar seg plassere. Det er ikke nødvendigvis én bestemt person, men en lengsel etter noen som er på samme sted i livet. En som forstår uten lange forklaringer. En som kjenner igjen tankene, tempoet og stillheten, fordi de lever i noe av det samme. Når mennesker endrer seg, skjer det ofte stille. Behovene justeres. Toleransen for overfladiske samtaler blir mindre. Det som før var greit, kjennes plutselig tappende. Det betyr ikke at relasjonene har vært feil, bare at de ikke treffer på samme måte lenger.

Det kan være tungt å innse at mennesker man bryr seg om ikke dekker de sosiale eller indre behovene man har nå. Samværet kan føles mer som en plikt enn som et møte. Ikke fordi det mangler omsorg, men fordi energien ikke flyter begge veier slik den en gang gjorde. Ofte følger det med dårlig samvittighet. For det føles brutalt å trekke seg unna mennesker som har vært viktige. Men å ta vare på egne grenser er ikke det samme som å avvise andre. Det er et forsøk på å være ærlig med seg selv om hva som faktisk er mulig å romme.

Savnet etter noen som er der man selv er, handler ikke om å være mer utviklet eller mer bevisst enn andre. Det handler om gjenklang. Om å kunne dele tanker, verdier og pauser uten å måtte justere seg. Om å føle seg forstått uten å bli forklart. Noen ganger savnes en bestemt venn eller partner. Andre ganger savnes bare følelsen av å bli møtt på et dypere plan. Det kan føles ensomt, selv om man ikke er alene. For ensomhet handler ofte mer om manglende tilknytning enn om fravær av mennesker.

Det er også naturlig å orke mindre sosialt når man endrer seg. Å ønske færre, men mer meningsfulle relasjoner. Mer dybde, mindre støy. Det er ikke et tegn på avstand, men på klarhet. Å være i denne fasen betyr ofte at noe gammelt har sluppet taket, før noe nytt har fått plass. Menneskene som matcher der man er nå, er kanskje ikke helt på plass ennå. Og det kan forsterke savnet. Men det er også et tegn på at noe er i ferd med å justere seg.

Så når savnet etter noen som er der man selv er melder seg, kan det sees som et signal. Et signal om at behovene er blitt tydeligere. Og at det finnes relasjoner der fremme som vil føles mer i takt, mer ekte, og mer bærekraftige over tid.

Klem Lykke