LYKKE DELER SINE TANKER FOR DAGEN
«Du vokser mens du tror du står stille.»
Kaffe & tanker – Dagens motivasjon
Det er noe eget med de periodene hvor alt står litt i limbo. Ikke krise, ikke jubel, bare… et mellomrom. Som om livet holder pusten et øyeblikk mens du venter på at noe skal falle på plass, uten at du helt vet hva det er. Du kjenner kanskje at noe er i bevegelse, men ikke nok til at du kan ta et klart steg videre. Og det kan føles både merkelig og litt ubehagelig, som om du står i et rom uten møbler og ikke helt vet hvor du skal sette deg.
Likevel er det ofte akkurat her det skjer mest inni oss. Ikke på overflaten, men i lagene under, der tanker får tid til å modnes og gamle mønstre løsner litt uten at vi legger merke til det. Det er i disse pausene du får sjansen til å se deg selv litt utenfra, som når lyset treffer et vindu på en ny måte og du plutselig ser støvet du ikke visste var der. Ikke for å dømme det, men for å oppdage noe du tidligere overså.
Mellomrommene har en egen ro, selv når de irriterer oss. De bremser oss, holder oss litt igjen, og tvinger oss til å kjenne etter i stedet for å bare løpe videre. Det er her du merker hva som faktisk betyr noe, og hva som egentlig ikke gjør det. Hva du savner, og hva du ikke orker mer av. Hva du lengter mot, selv om du ikke har satt ord på det ennå.
Og det fine er at du ikke trenger å prestere noe mens du står der. Du trenger ikke ha svaret klart, ikke vite retningen, ikke ha en plan. Mellomrommet bærer deg mens du samler deg. Det gir deg tid til å lande i noe nytt før du tar neste skritt, og ofte mer enn du aner.
For når du først kommer ut på andre siden, er det som om du står litt stødigere. Du ser litt klarere. Det du lærte i stillheten, tar du med deg, uten at du engang merker når det skjedde. Du vokste mens du trodde du sto stille.
Så neste gang du kjenner at du er i et sånt mellomrom, pust litt ut. Du er ikke på pause, du er i prosess. Og noen ganger er det nettopp de periodene som gjør resten av livet lettere å bære.
Klem Lykke