Dagens Charms
I dag har jeg trukket dagens charms, og denne gangen var det den lille gullparaplyen som dukket opp. Den ser kanskje litt ut som noe du kunne hengt på nøklene bare fordi den er søt, men nei, denne lille saken har mer på lager enn du skulle tro. Gull, liten, tydelig fornøyd med seg selv og henger der som om den sier: Slapp av, jeg ordner det.

Denne paraplyen handler om skjerming. Ikke skjerming som i å gjemme seg bort, men den typen som handler om å gi seg selv litt ly når ting drypper litt mer enn du synes er nødvendig. Den er liten, ja, men den sier fortsatt: Hvor i livet mitt lar jeg meg bli gjennomvåt av ting jeg egentlig kunne ha tatt et steg unna? Hvor står jeg og tar imot alt, uten å engang sjekke om jeg faktisk må?

Når du ser på den, kan du spørre deg selv: Hvor lar jeg andre styre været inne i hodet mitt? Hvem får lov til å tynge meg mer enn de burde? Og like viktig, hvor glemmer jeg å gi meg selv et lite rom for å puste, si nei, lukke døra, ta en pause, ta et steg bakover og si: Vet du hva, dette regnet er ikke mitt?

Paraplyen handler også om beskyttelse, men på den jordnære måten. Ikke noe stort opplegg, bare enkel egenomsorg. Det som kommer når du lar deg selv slippe skuldrene litt, når du ikke prøver å stå og være stødig midt i en flom av ting som ikke en gang er ditt ansvar. Den sier: Du kan faktisk velge hva du bærer. Det er lov å ikke stå i alt. Det er lov å gjøre det enkelt.

Det ligger en ro i formen på den. Den minner om at du ikke skal bli den personen som tar på deg alt bare fordi du kan. Det er grenser for hvor mange skyer ett menneske skal gå og balansere. Paraplyen sier egentlig: Ta vare på deg selv litt før du blir så våt at du ikke en gang husker hvordan du tørket innimellom.

Når du bærer den, bærer du også en liten påminnelse om at livet ikke trenger å være et evig værvarsel. Du kan velge hvor mye du slipper inn. Litt ly, litt egen plass, litt rom til å være den du er uten at alt annet får renne over deg.

Så spør deg selv: Hvor i livet mitt trenger jeg å sette opp litt mer ly? Hvor kan jeg være tydeligere på hva som er mitt og hva som ikke er det? Hvor kan jeg slutte å stå og ta imot alt regnet, og heller si: Dette får noen andre håndtere.

Denne lille gullparaplyen er ikke for pynt. Den er her for å minne deg om at du kan beskytte deg selv uten å måtte forklare det for noen. At du har lov til å ta et steg inn under eget ly. At du kan velge ro. Og at du faktisk kan få det litt lettere enn du kanskje har latt deg selv huske i det siste.

Klem Ayla