DAGENS CHARMS -BUDSKAP SOM TREFFER DEG

Dagens Charms
I dag har jeg trukket dagens charms, og denne gangen var det den lille forglemmegei-blomsten som dukket opp. Den henger der stille og blå, som om den ikke prøver å imponere noen, men likevel står støtt i sin egen ro. Sølvkanten rundt kronbladene gjør at hele blomsten får et lite løft, mens de små steinene ligger og glitrer forsiktig, nesten som om de bare vil minne deg på noe uten å gjøre et stort nummer ut av det.

Denne blomsten handler om minnene du bærer på, og båndene som følger med dem. Ikke bare mellom deg og andre, men også mellom deg og den delen av deg som du kanskje overser i farten. Det er lett å glemme alt du holder i gang, og at du faktisk også skal være en av dem du tar vare på. Blomsten peker på stillhet, på det som står trygt selv om alt rundt deg plutselig blåser litt ekstra.

Når du ser på forglemmegeien, kan du spørre deg selv: Hva er det jeg prøver å holde fast i, som kanskje kunne fått litt mer luft? Hva skjer om jeg slipper opp et par millimeter? Hva er det jeg går og passer på som om alt faller sammen uten meg, selv om det egentlig står helt fint på egne bein?

Steinene, de små blå som ligger tett i kronbladene, peker på det som er skjørt men samtidig seigt. Alt det du tror ikke tåler en støyt, men som faktisk har klart seg gjennom mer enn du husker. De symboliserer det du ikke trenger å rope etter, det som ikke forsvinner selv om du snur deg bort et øyeblikk. Noe som holder seg selv oppe, uten at du skal løpe rundt og rydde vei for det.

Forglemmegeien hvisker om alt du allerede har bygget opp. En beskjed om at du kan senke skuldrene litt, uten at noe rakner. At du kan lene deg litt bakover og fortsatt vite at det står en trygg base i bunnen. At du ikke trenger å være på vakt hele tiden.

Og så minner den deg på noe mer. At du også skal få være en del av ditt eget fellesskap, ikke bare den som binder alt sammen. At trådene ikke trenger å være knyttet så hardt, og at du kan få slippe taket litt, uten at det betyr at du gir opp, men at du gir plass til deg selv.

Så spør blomsten: Hva trenger du nå? Hva kan du lene deg mot? Hvor kan du slippe litt mer? Hva kan få lov til å falle på plass uten at du styrer hvert lille steg?

Forglemmegeien er ikke der for pynt. Den er der for å minne deg på det sterke og det myke, og at begge deler allerede finnes i deg.

Klem Ayla