Du trenger ikke tro på spådommer for å kjenne at det er noe som skjer når kortene legges på bordet. Noe i rommet skifter. Ikke plutselig og dramatisk, men som et stille skifte i luften. En dør åpner seg, og du kjenner at nå, nå er det tid for å se litt dypere.
Tarotkortene ligger der. Ikke som fasiter, men som speil. De roper ikke. De presser ikke. De peker. Forsiktig. Med symboler, arketyper og fortellinger som går dypere enn ordene på kortet. Og plutselig skjer det. Du ser noe. Kjenner noe. Forstår noe du allerede visste, men ikke hadde møtt med hele deg.
Det vakre med tarot er ikke at det skal gi deg fremtiden servert. Det er at det kan vekke visdommen du allerede bærer. Det som ligger i underbevisstheten din og banker svakt, men ærlig. Kortene trykker ikke på knapper. De åpner rom.
Ofte er det ikke det du håpet på som kommer frem. Det er det du trengte. Ikke det du ville høre, men det du er klar for. Og når du er villig til å lytte uten å forsvare, begynner noe å skifte. Det handler ikke om å forutsi. Det handler om å forstå. Det handler ikke om å få kontroll. Det handler om å få klarhet.
Når du trekker et kort og kjenner at noe i deg strammer seg, så vær nysgjerrig. Ikke på om det er riktig, men på hva det speiler. Hva det treffer. Hva du prøver å unngå. Og når du trekker et kort og kjenner deg sett, lettet eller rørt, da vet du at du har åpnet noe ekte.
Tarot er ikke farlig. Det er heller ikke perfekt. Det er en invitasjon til å snakke med deg selv på et dypere språk. Et språk fullt av farger, symboler og lag. Det snakker ikke i setninger. Det snakker i bilder, rytmer og forbindelser. Og jo mer åpen du er, jo tydeligere blir det.
Du trenger ikke være erfaren. Du trenger ikke kunne alle betydninger. Du trenger bare å møte kortene med ærlighet. Ikke for å kontrollere, men for å lytte. Ikke for å finne en løsning. Men for å finne deg.
Kortene kan ikke love deg noe. Men de kan vise deg hva du allerede vet, hvis du tør å se. De kan speile dine mønstre, dine frykter, dine drømmer. De kan være som en venn som sier sannheten med mild stemme. Ikke for å dytte deg, men for å minne deg på at du bærer svaret i deg selv.
Så neste gang du legger kortene, ikke spør hva som kommer til å skje. Spør heller: hva er det jeg trenger å vite nå? Hva er det jeg er klar for å møte?
Og så trekker du. Puster. Ser. Kjenner.
Tarot vet ikke alt. Men det vet ofte det som betyr noe.