Når folk heller stikker hodet i sanden enn å se sannheten i øynene.
Noen mennesker har en ganske imponerende – og til tider nesten akrobatisk – evne til å ignorere virkeligheten, selv når den står midt foran dem med varsellys og megafon. De later som alt er helt fint, selv når sofaen brenner og universet vifter med røde flagg i alle retninger. Dette er kjernen i det vi kan kalle strutsesyken – en tilstand der flukt fra sannhet føles tryggere enn sannhetens ubehag.
Hva strutsesyken egentlig er
Strutsesyken er ikke en diagnose, men det kunne nesten vært det, gitt hvor utbredt fenomenet er. Det beskriver når en person bevisst eller ubevisst nekter å forholde seg til konflikter, problemer eller følelsesmessig ubehag. De bagatelliserer, avleder, unngår blikkontakt og dekker alt med et «det går bra» – selv når det helt åpenbart ikke gjør det. Det er ikke nødvendigvis ond vilje, det er bare frykt i forkledning. Og frykt er en slu liten kraft som får folk til å gjemme seg til og med for seg selv.
Hvorfor dette er relevant spirituelt
Spirituell utvikling handler ikke om å ha et lysende aura-filter rundt seg og late som om alt er kjærlighet og ro hele tiden. Det handler om å møte det som er – også det som er kleint, vanskelig eller vondt. Du kan rense chakraene dine, meditere i åtte timer og trekke orakelkort hver morgen, men hvis du ikke tør å se deg selv i øynene når livet stormer, er du fortsatt midt i flukten. Og det gjelder også de rundt deg som flykter – for deres flukt påvirker dynamikken mellom dere.
Når strutsen trigger deg
Det er lett å bli irritert på mennesker med strutsesyken. De som aldri tar ansvar. De som bytter samtaleemne når du nevner noe ekte. De som smiler når de egentlig burde stoppet opp og kjent etter. Men sett med spirituelle øyne, har også disse menneskene en funksjon. De lærer deg tålmodighet. De tester standhaftigheten din. De viser deg hvor dine egne grenser går. Og – kanskje det mest interessante – de viser deg hva frykt får mennesker til å gjøre for å føle seg trygge.
Din oppgave er ikke å vekke dem
Det er ikke din jobb å dra folk ut av sanden. Spirituell vekst handler ikke om å frelse andre eller aktivt presse dem inn i ærlighet. Det handler om å stå i eget lys, selv når andre foretrekker skyggen. Du kan vise forståelse, men du skal ikke bli med ned i sanden og grave din egen fluktbunker. Det er lov å se mennesket bak reaksjonen, men det betyr ikke at du må ofre deg for det.
Hvordan du håndterer strutsesyken i praksis
Når du møter en som befinner seg i full fornektelse, gjør først én ting: pust. Ikke ta det personlig. Det de gjør handler om deres indre kaos, ikke om din verdi. Sett deretter rolige, tydelige grenser. Si det du trenger å si uten å heve stemmen, og uten å kreve at de må forstå deg her og nå. Vær som et fjell – tilstede, rolig og urokkelig. Og når tiden kommer hvor du må gå videre, gjør det uten bitterhet. Visdom betyr ikke å bli. Det betyr å vite når du skal slippe.
Når noen velger å ikke se
Noen mennesker følger etter deg når du står stødig i sannhet. Andre gjør det ikke. Begge deler er greit. Du skal ikke leve livet ditt på vent mens du håper at noen en gang skal ta hodet opp av sanden. Du er ansvarlig for din vei, ikke deres. Og noen ganger er det mest kjærlige du kan gjøre å slippe dem – ikke som hevn, men som respekt for både deg og dem.
Et lite glimt av humor og sannhet
Så neste gang du møter en person som smiler bredt mens alt rakner, eller som flykter inn i værmeldingen hver gang noe blir ekte, vit dette: Du ser det fordi du er klar. De ser det ikke fordi de ikke er klare ennå. Det er forskjell på å være våken og å være våken nok. Din oppgave er ikke å dømme, men å være et eksempel på ærlighet.
Og hvis du selv blir fristet til å grave et hull
Fordi vi alle gjør det innimellom – det er menneskelig. Husk at det finnes mye mer frihet i å møte det som er, enn i å gjemme seg fra det. Et hode i sanden får lite luft. Et hode i sannhet får plass til å puste. Selvinnsikt er tross alt den mest flatterende hatten som finnes – og langt mer elegant enn sand i ørene.