Du trenger ikke reise langt for å finne ro. Noen ganger er det nok å sette deg ned og la tankene stilne mens du ser utover det som glitrer. Havet snakker ikke høyt, men det glemmer aldri, og det du kjenner når du lytter, er ikke nytt, det er bare noe du har glemt å høre på en stund.
Sanden er lun, vannet er klart, og skjellene ligger der som små brev du ennå ikke har åpnet. Hver og en bærer sin egen rytme, sitt eget minne, sin egen reise gjennom dypet. De har vært i mørke, i stillstand og i strøm, og likevel ligger de her nå – myke, slitne og hele, akkurat som du.
Sjøstjernen strekker seg i alle retninger, som om den minner deg på at det finnes flere veier enn én, flere muligheter enn du kanskje ser. Du må ikke forstå alt for å ta det neste steget, og du trenger ikke være sikker for å bevege deg. Havet bærer deg, også når du ikke vet hvilken retning du går i.
Når du lar blikket hvile i det som glitrer, skjer det noe i kroppen. Du faller tilbake i deg selv, og hele landskapet rundt deg begynner å puste sammen med deg. Du husker at du er vann, at du er bevegelse, at du også kan flyte videre uten å miste deg selv.
Skjellene har vært lukket lenge, og likevel er de vakre når de ligger åpne. Kanskje er det det som skjer i deg også, når du slutter å gjemme det du egentlig bærer. Når du våger å vise frem det som er ekte, selv om det fortsatt føles sårbart. Du trenger ikke være sterk for å være hel, du trenger bare å være ærlig med deg selv.
Så legg hånden på hjertet og kjenn etter. Hva i deg lengter etter ro? Hva i deg har vært stille for lenge? Det du leter etter, har ikke vært borte, det har bare ventet på at du skulle stoppe lenge nok til å høre det igjen. Og kanskje det skjer her, nå, mens bølgene skyller over tærne og sanden former seg etter deg.
Det finnes en type stillhet som ikke er tom. Den er full av mening, full av liv, full av nærvær. Havet har båret på den lenge. Det trenger ikke forklare seg. Det bare er. Og når du åpner deg for det, trenger du heller ikke forstå alt. Du kan bare hvile i det som allerede virker.
Du trenger ikke flere svar akkurat nå. Du trenger kanskje bare å huske at du fortsatt kan høre når noe ekte kaller på deg. Og at du fortsatt vet hvordan du svarer.