Healing er ikke en ferdighet du skal mestre. Det er ikke noe du skal gjøre riktig, og det er ikke en prestasjon som gir deg poeng i åndelig utvikling. Healing er en bevegelse. En retning du vender deg i når kroppen din, sjelen din og hjertet ditt ber om å bli møtt – ikke med krav, men med vennlighet. Det finnes mange måter å jobbe med healing på. Noen bruker hender, lyd, krystaller eller energiteknikker. Andre bruker stillhet, skog, bønn eller bare det å puste litt dypere og være til stede i kroppen. Det viktigste er ikke hva du gjør. Det viktigste er hvordan du gjør det.
Denne ametysten, for eksempel. Den trenger ikke å prestere for å virke. Den ligger der, ren og urokkelig, og holder sin frekvens. Ikke for å imponere, men fordi det er dens natur. Den minner deg på at du også har noe i deg som allerede vet hvordan det føles å være hel. Du har ikke mistet det, du har bare glemt hvordan det kjennes. Å heale handler ofte ikke om å fjerne noe. Det handler om å huske det du allerede bærer. Om å løsne det som har blitt hardt, og gi rom for det som vil strømme igjen. Noen ganger skjer det raskt. Andre ganger langsomt, lag for lag, som om hele systemet ditt trenger å puste med for å slippe taket.
Det handler om å gi deg selv tillatelse til å føle det som er der. Ikke hoppe over. Ikke fikse med en gang. Men være i det, med et mildt blikk. Du trenger ikke gjøre healing perfekt. Du trenger bare å møte deg selv med oppriktighet. Kanskje er du et sted i livet hvor det ikke finnes så mange svar akkurat nå. Kanskje er kroppen sliten, sinnet overfylt eller hjertet lukket. Kanskje har du vært sterk for lenge. Da er det kanskje på tide å la noe få lande. Å legge hånden på brystet og si, med lav stemme: jeg vet du er trøtt, og jeg er her nå.
Healing skjer ikke i høy lyd. Den skjer i det du nesten ikke legger merke til. I det rolige, i mellomrommene. Når du gir slipp på å måtte bli raskt bedre, og heller blir nysgjerrig på hva det faktisk betyr å være deg akkurat nå. Du trenger ikke være åpen hele tiden. Du trenger ikke føle deg i balanse for å begynne. Du trenger bare å møte deg selv der du er. Med jord under føttene, lys i hjertet og kanskje en ametyst i hånden. Ikke som en løsning, men som en påminnelse.
Du bærer allerede det du leter etter. Noen ganger trenger du bare å sette deg ned i stillheten og la det få komme frem.