Noen dager er det som om universet legger en myk hånd på skulderen din og sier: «Du trenger ikke forstå alt. Du trenger bare å åpne hjertet litt mer.» Og akkurat det er mer enn nok. For kjærlighet er ikke alltid det vi tror det er. Det er ikke bare lidenskap og stormende blikk. Det er også ro, stillhet, og den indre varmen som vokser når du begynner å møte deg selv med godhet.
Du vet den følelsen av å høre noe som treffer deg helt uventet, men presist? Som et ord du har savnet uten å vite det, eller en tanke som åpner et rom du ikke visste du hadde. Det er sånn kjærlighet virker. Ikke nødvendigvis med store fakter, men som en dyp resonans. Noe som gjenkjennes mer enn det forklares.
Og magien? Den ligger ofte gjemt i det lille. I tankene du velger å tro på. I hvordan du snakker til deg selv. I det du tillater deg å kjenne, uten å kritisere det. Kjærlighetens energi er ikke svak, den er stille sterk. Den holder deg oppe når du vakler, og den minner deg på at du allerede er hel, selv om det noen ganger føles som du mangler biter.
Du trenger ikke vente på at noen andre skal komme og gi deg det du lengter etter. Du er faktisk laget for å elske. Ikke bare andre, men også deg selv. Ikke på en selvdigger-måte, men på en ekte, raus og tilgivende måte som sier: «Jeg ser deg. Jeg vet hva du har båret. Og jeg velger å elske deg likevel.»
Intuisjonen din vet hva du trenger. Du merker det i kroppen når noe er riktig. Du kjenner det som en dragning mot det som løfter deg. Og når du følger det, skjer det noe. Det kan hende du oppdager at du har hatt en slags samtale med universet hele tiden, men at du først nå begynner å høre hva det svarer. Det er det kjærlighet også gjør – åpner sansene dine for det som allerede prøver å nå deg.
Spirituell utvikling handler ofte mindre om teknikk enn om tilstedeværelse. Det er i øyeblikket du velger å være nær deg selv at du også åpner for det høyere. Og det høyere kommer gjerne i form av kjærlighet. Ikke som noe som krever, men som noe som minner deg på hvem du egentlig er.
Vi lengter alle etter kontakt. Og kjærlighet er en form for kontakt. Med det som er sant, med det som er vakkert, med det som gir gjenklang i sjela di. Den trenger ikke alltid en form. Den trenger bare å få plass.
Så ja, kanskje er det din tur nå. Til å åpne deg for mer enn du trodde du kunne bære. Til å la kjærligheten få rom i deg, ikke fordi du må prestere noe, men fordi det er det mest naturlige du kan gjøre.
Kjærlighet, kort og sjokolade – det er ikke en spøk. Det er faktisk en ganske presis oppskrift på magi. Bare prøv selv.