Det var en gang en tid da det å ha en urt i lomma og en katt på skuldra kunne få deg brent levende. I dag? Samme oppskrift gjør deg kanskje til stjerne på Instagram. Hekser har tatt en ganske heftig reise fra middelalderens redselsfulle folketro til dagens spirituelle søsterskap med krystaller, månevann og spådomskort i veska. Men tro ikke at magien har forsvunnet. Den har bare byttet kostyme.
Før i tiden var heksa ofte naboens kone som hadde litt for mye kunnskap om planter, litt for mye selvtillit, og kanskje en tynn tålmodighet med patriarkatet. Hun var den som visste hvordan man stilnet barnegråt med fennikel og hvordan man kurerte forkjølelse med løvetann og bønner. Folk kom til henne i skjul, ba henne om hjelp, takket med egg og brød og ba samtidig til Gud om tilgivelse for det. Men i de mørkeste århundrene ble denne kunnskapen sett på som farlig, rett og slett djevelens verk. Så da kirkeklokkene ringte og ryktene begynte å svirre, gikk mange kvinner – og noen få menn – en grusom skjebne i møte. Rykter ble til dommer, og dommer til bål. Ingen bevis trengtes, bare frykt, en mistenkelig lukt av salvie og kanskje en katt som stirret litt for lenge.
I dag er hekser ikke lenger redde for å bli sett. Tvert imot. De danser under fullmånen, poster bilder av krystallene sine, koker opp brygg i form av matchalatte og legger tarotkort i silkekåpe og røde lepper. Heksa har blitt moderne, selvbevisst, og overraskende tilgjengelig. Du finner henne i bokhandler, på TikTok, på retreats og i din lokale helsekost. Og hun brenner ikke lenger – hun gløder.
Men til tross for at tiden har forandret seg, er det også mye som er likt. Den moderne heksa og den historiske heksa deler én ting: de ser det andre ikke ser. Den ene følte stormene komme før skyene samlet seg, den andre kjenner det vibrere i kroppen før en konflikt bryter ut. Begge henter kraft fra det usynlige, fra det intuitive, fra naturen og syklusene og de små detaljene som andre overser. Den gamle heksa leste tegn i fugleflukt og i sprukken jord, den nye leser energi i rommet og i tonefall. Den ene smurte salve, den andre sender Reiki.
Noen moderne hekser jobber fremdeles i det skjulte. Ikke fordi de er redde, men fordi folk flest ikke helt forstår. For hva sier du egentlig på jobbfesten når noen spør hva du driver med på fritida? “Vel, jeg kanaliserer visdom fra åndeverden, trekker kort for fremmede og bruker månens faser til å sette intensjoner.” Det er ikke alle som nikker anerkjennende da. Men hekser, som alltid, går sin egen vei. De trenger ikke godkjenning.
Det som også er fascinerende, er hvordan moderne hekseri har blitt en slags terapi. Det handler ikke lenger om å kaste forbannelser (selv om det finnes de som hevder de gjør det, spesielt når eksen får ny kjæreste altfor fort). Nei, hekseri i dag handler om å finne tilbake til sin egen kraft. Å tørre å føle. Å våge å stå i noe uvanlig, noe gammelt og dypt, midt i en verden som ofte er overfladisk og utmattende. Det handler om å være til stede i egne rytmer, egne følelser, og naturens skiftende pust.
Og la oss ikke glemme humoren. Dagens hekser har som regel godt glimt i øyet. De vet at ikke alle tror på energier og auraer og tidligere liv, og det gjør ikke så mye. For hekseri i dag er ikke bare overlevelse, det er også glede, lek, utforskning og fellesskap. Det er sirkelkvelder med te og trommer. Det er fargerike altere og blomster i håret. Det er å lese gamle tekster med nysgjerrighet og blande dem med moderne selvutvikling.
Men la oss være ærlige – hekser i dag har langt bedre mote. Borte er skitne forklær og våte skoger. Nå ser vi silke, blonder, sorte kjoler, røde lepper og en selvsikkerhet som oser av århundrer med gjenreist verdighet. Den spisse hatten brukes kanskje mest på Halloween, men energien den symboliserer er tilbake for fullt. Og kosten? Den har blitt et symbol mer enn et fremkomstmiddel, men man skal ikke se bort ifra at noen fremdeles flyr – på sitt vis.
Så neste gang du møter noen som snakker om urter, intuisjon og universets rytmer, ikke vær for rask med å smile overbærende. Du kan ha møtt en heks. Ikke en gammel skrukkete en med vorter og latter som sprekker glass, men en som bærer visdom, integritet og kanskje en magisk liten notatbok i veska. Hun eller han – for ja, moderne hekseri er åpent for alle kjønn – er kanskje akkurat den typen menneske som verden trenger mer av. En som ser dypt, lytter stille og tør å gå en annen vei.
Det er ikke alle som forstår hekser, og det er helt greit. For hekser har aldri ventet på tillatelse. De har alltid levd på kanten av det aksepterte. Før i tiden betød det livsfare. I dag betyr det frihet. Og det, kjære leser, er kanskje den største magien av dem alle.