Har du noen gang gått inn i et rom og umiddelbart kjent at noe ikke stemte? Kanskje du kjente et lite trykk over brystet, eller en uro du ikke kunne forklare. Eller kanskje du kjente det motsatte – at hele kroppen trakk pusten dypere, som om rommet visket til deg: her kan du være.
Dette er ikke tilfeldigheter. Vi oppfatter stemninger, spenninger og strømninger i rom før vi rekker å sette ord på dem. Noen ganger henger energien igjen etter det som har skjedd der. Andre ganger speiler rommet det du selv bærer på. Det er som om stedet og du går i dialog – med frekvenser, ikke med ord.
Vi kaller det ofte “vibber” eller “følelse i lufta”. Og vi har alle kjent det. Det kan være et kjøkken du ikke helt trives på, selv om det er nyoppusset og vakkert. Et rom du alltid utsetter å rydde. En arbeidsplass som tapper deg for krefter uten at du vet hvorfor. Eller et hjørne hjemme som du plutselig merker at du alltid trekker deg tilbake til – det lille stedet hvor skuldrene senker seg og pusten finner tilbake til rytmen sin. Energien i rom er ekte. Og den påvirker oss hele tiden, mer enn vi aner.
Det betyr ikke at du må gå rundt med røkelse og syngeboller i veska. Men det betyr at det er lurt å begynne å lytte. Hva forteller stedet du befinner deg i? Hva bærer det på? Hva har det vært vitne til? Og hva trenger det for å støtte deg bedre?
Noen rom trenger luft. Frisk pust, bokstavelig talt. Andre trenger at du flytter litt på energien – rydder, kaster, gir slipp. Og så finnes det rom som bærer sorg eller stillhet, rett og slett fordi det en gang var det som ble igjen der. Det er ikke farlig, det er bare uforløst. Men det påvirker deg likevel, selv om det er usynlig.
Å skape et støttende rom betyr ikke å gjøre det perfekt. Det betyr å gjøre det levende. Et rom med bevegelse i. Et rom hvor du har lagt igjen en liten bit av deg selv med kjærlighet. Det kan være en gjenstand du er glad i. Et lys du tenner. En bok på nattbordet. En kopp på kjøkkenet du alltid velger først. Små, varme spor av deg, som forteller: jeg er her. Jeg bryr meg om dette rommet. Og derfor bryr rommet seg om meg.
For det er det som skjer når vi lever med energien i stedet for mot den. Vi blir mer våkne. Vi begynner å høre mer, føle mer, være mer. Vi blir mer bevisste på hva vi tar med oss inn i et rom – og hva vi tar med oss ut. Og plutselig begynner rommet å jobbe med deg, ikke mot deg.
Så neste gang du går inn et sted, stopp opp litt. Lytt. Pust. Kjenn etter. Hva sier dette stedet til deg? Hva skjer i kroppen din? Og hvordan kan du gjøre det litt varmere, litt friere, litt mer deg? For rom har minner. Men de har også potensiale. Og når du møter dem med bevissthet, gir du ikke bare plass til deg selv – du inviterer også inn noe større.