Englevinger og jordnær kraft.
Englevinger og den jordnære kraften du allerede går rundt med, handler ikke om å sveve vekk fra livet, men å stå stødig mens noe større hviler i deg. Det er de små øyeblikkene som avslører det, de som kommer når du ikke prøver å få til noe som helst. Når du endelig puster ut, og en merkelig ro legger seg i brystet, nesten som et hint fra noe som vet mer enn du gjør. Den følelsen av at du blir holdt oppe, selv midt i hverdagen, er ikke noe du finner i en bok eller i fancy forklaringer. Den kommer rett fra det indre stedet som alltid har vært der, men som du kanskje glemmer i farten.
Når du kjenner et skifte, et stille puff, en rolig retning, trenger du ikke forstå det. Du trenger bare merke det. For energi som løfter deg, er ikke avhengig av at du står på et fjell og mediterer i vinden. Den kommer mens du rydder kjøkkenbenken, eller mens du venter på grønt lys i et veikryss.
Å bære lyset uten å miste bakken
Det er lett å tro at lys bare hører hjemme langt over oss, i alt vi forbinder med det perfekte. Men det som gjør lys kraftfullt, er at det vil inn i det vanlige. Inn i valgene dine, i reaksjonene dine, i måten du møter andre mennesker på. Det gjør noe med deg når du skjønner at vingene dine ikke er der for å få deg unna, men for å gjøre deg større innvendig. De minner deg på at det finnes en støtte som ikke bryr seg om fasader, men om sannhet.
Du er ikke nødt til å bli mer ryddig, mer spirituell eller mer kontrollert. Du er bare nødt til å møte deg selv, også på de dagene du helst ville meldt deg ut. Det er da lyset faktisk finner åpningen. Ikke når du prøver å være imponerende, men når du er ekte.
Vingene som følger deg i hverdagen
Tenk på alle de små måtene du allerede bærer noe større på. Måten du lytter når noen trenger det. Måten du holder deg gående når ting er tungt. Måten du mykner litt, selv når du har lyst til å bite. Det er der vingene dine vises aller tydeligst, ikke i stormer og store øyeblikk, men i de jevne pustene, i valgene du tar, i at du møter verden igjen og igjen, selv når du helst ville lagt deg under dyna.
Å bære lys handler ikke om å bli løftet bort fra hverdagen. Det handler om å fylle den. Vingene dine folder seg ikke ut for å flykte, men for å minne deg om at du kan romme mer enn du tror. Og når du kjenner at du søker noe større, ikke se etter det langt unna. Se på måten kroppen din allerede svarer. Se på stillheten som legger seg når du endelig lytter innover. Du står allerede med begge føttene i gresset, akkurat som kvinnen med vingene. Det er der kraften lander. Det er der lyset virker. Det er der du bærer det videre.